Merkelig

han her får det kanskje til, men da må han legge fra seg trekkspillet først
en blogg liksom
han her får det kanskje til, men da må han legge fra seg trekkspillet først
" Stone Roses hadde i si tid ikkje berre
endra livet mitt. Gruppa hadde blitt livet mitt. Eg hadde blitt Stone Roses. Eg
hadde blitt ein vandrande Stone Roses. Eg var Mani, Reni, Ian og John i ein
person. Når ein blanda så ulike personlegdommar i ein og same person, fekk ein
ikkje, som ein kanskje skulle tru, ein superspennande, fargerik cool-guy. Nei, ein fekk det motsette. Personlegdommane utlikna
kvarandre. Ein fekk ingenting. Ein fekk meg, Dag-Olav Sørensen, 31 år, frå
Stavanger. Ein tapar. Det var det eg var. Eg hadde ingen venner, i alle fall
ingen ordentlege venner. Framleis budde eg heime hos foreldra mine. Heimføding
kalla dei det. Eg hadde knapt ei fortid. Støve bort på lesesalar i Bergen var
det eg hadde gjort sidan vidaregåande, og det til inga nytte. Kva skulle eg
gjere? Gå å hengje meg? Vende meg til Gud? Kva ville John Squire gjort viss han
hadde blitt dumpa av ei jente på ein slik måte? Han ville ha skrive eit
meisterverk av ein song og kanskje kalla han "Abortion" eller noko i den duren.
Kva ville Jackson Pollock gjort? Han ville drukke seg dritings og gått amok over
biletflata. Kva gjorde eg? Eg vart til stein. "
Labels: viss vass
Regler:Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere
som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg
til
å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere
som
"har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han
eller hun en
kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de
har blitt "tatt",
og at de må lese bloggen til den som tok dem, for mer
informasjon.
Her er
mine seks ting:1. Jeg har deltatt i NM i NIHF (norges islandshest forbund) hvor jeg kom til B-finalen, og endte på 9.plass med min gamle hest, Sunna-Dis frå Akureyri
2. Når jeg oppgjøret på jobb klarer jeg ikke legge pengene i bunker uten at de ligger samme vei, tvangstanker.
3. Jeg har stått på scenen i Storsalen ved Studentersamfundet i Trondhjem hele to ganger (og med publikum også da altså) og vært danser til Grand Prix sanger. Første gang til "Hallo, Hallo" av Lonnie Devantier (men da sunget av to andre, en av dem jobber nå som programleder i et flott program på en kanal på tv:-) ), og andre gang til "Radio Luxenburg" av Tore Edresen (da sunget av fire flotte staute menn).
4. Jeg leser ofte aviser baklengs, altså begynner med sakene bakerst, og leser meg frem.
5. Jeg blir veldig facinert av små rare ting, som f.eks små skruer (åååååh så søøøøte) eller små flasker. Små mennesker er jeg igjen litt skeptisk til (altså babyer, for å ikke virke diskriminerende).
6. Jeg klarer ikke alltid å skille drømmer fra virkelighet (og ikke sånn dagdrømmer, men drømmer jeg har om natten), så det skjer avogtil at jeg må spør noen om jeg drømte noe som skjedde, eller om det skjedde.
Så var det det å sende utfordingen videre. Hmmm, da jeg egentlig ikke tror det er noen som leser denne bloggen så vet jeg da ikke hvem jeg skal utfordre. Jeg utfordrer dem som er intressert.
Bildet på toppen av siden er forresten fra siste året jeg var danser på samfundets interne grand prix. Vi hadde ikke øvd en ting, og tok det på sparket. Bettan (som var med-"host") sa iallefall at vi var "jææævlig bra". Vel, vet ikke hvem i bandet hun siktet til, kan hende det var vokalistene, men jeg liker å tro det var og to småtipsy dansere.
TACK HEEEEEEEEEEJ