Astronautar

Tirsdag i forrige uke var en nydelig dag. Knall vær, og formen var bedre (småsjuk). Jeg vil fortelle litt om denne flotte dagen.

Etter å ligget hele natten å hostet, hadde jeg sovet dårlig, så jeg klarte å forsove meg til forelesning. Dermed ble jeg sittende å lese hjemme. En god venn foreslo å ta en kaffe på formiddagen, så det takket jeg ja til. Etter den kaffen, var jeg rastløs, og ikke klar for å dra hjem å lese videre, var jo så fint vær. Så jeg foreslo til min gode venninne Camilla å møtes når hun var ferdig på jobb. Hun kunne ikke møtes før fem, så jeg bestemte meg for å tusle rundt i byen, noe jeg ikke gjør for ofte. Endte med å gå innom Norli, for å se hva slags bøker som var på mammuth salget. Kikker litt rundt, før jeg finner ut at jeg skal spørre om de har mitt favorittbok over alle, en bok jeg har lett etter LEEENGEEE. Idet bokgutten skulle sjekke på maskina, snur jeg meg og ser ned på et bord bak meg, der ligger den. "Astronautar" av Ole Idar Kvelvane. Og på salg, og den eneste. Bok-gutten syntes til og med at det var sært, og jeg var heldig. Endelig fikk jeg den. Og i tillegg kjøpte jeg med meg "Til jeg finner deg" av John Irving, og "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" av Johan Harstad.

Så, poenget i denne historien var da at; hadde ikke jeg forsovet meg, hadde jeg ikke tatt en kaffe i finværet med min venn, da hadde jeg heller ikke blitt rastløs og hatt lyst å finne på mer, da hadde jeg heller ikke sendt mld til Camilla som ikke kunne møtes før fem, HADDE hun kunne møtes før fem, hadde jeg ikke gått innom Norli, og da funnet min kjære favorittbok over alle bøker. Er det det som kalles sjebnen kanskje?

" Stone Roses hadde i si tid ikkje berre
endra livet mitt. Gruppa hadde blitt livet mitt. Eg hadde blitt Stone Roses. Eg
hadde blitt ein vandrande Stone Roses. Eg var Mani, Reni, Ian og John i ein
person. Når ein blanda så ulike personlegdommar i ein og same person, fekk ein
ikkje, som ein kanskje skulle tru, ein superspennande, fargerik cool-guy. Nei, ein fekk det motsette. Personlegdommane utlikna
kvarandre. Ein fekk ingenting. Ein fekk meg, Dag-Olav Sørensen, 31 år, frå
Stavanger. Ein tapar. Det var det eg var. Eg hadde ingen venner, i alle fall
ingen ordentlege venner. Framleis budde eg heime hos foreldra mine. Heimføding
kalla dei det. Eg hadde knapt ei fortid. Støve bort på lesesalar i Bergen var
det eg hadde gjort sidan vidaregåande, og det til inga nytte. Kva skulle eg
gjere? Gå å hengje meg? Vende meg til Gud? Kva ville John Squire gjort viss han
hadde blitt dumpa av ei jente på ein slik måte? Han ville ha skrive eit
meisterverk av ein song og kanskje kalla han "Abortion" eller noko i den duren.
Kva ville Jackson Pollock gjort? Han ville drukke seg dritings og gått amok over
biletflata. Kva gjorde eg? Eg vart til stein. "

-Astronautar-

Anbefaler alle å lese denne flotte boka. Lån den på biblioteket, sett på litt Stone Roses og nyt:-)